Allidretten har gitt barna en god start i idrett der gode verdier har stått sentralt. For nærmiljøet har dette vært en inkluderende aktivitet, og et knutepunkt for barn og foreldre.
På midten av 1900-tallet fikk trening stor oppmerksomhet som del av Norges velferd. Mellom 1965 og 1985 opplevde idretten en idrettsrevolusjon. Foruten menn, som allerede var ganske aktive, strømmet barn og kvinner til organiserte idrettsaktiviteter. I 1965 utgjorde barn under 17 år 15 prosent av medlemmene i Norges Idrettsforbund (NIF), mens de allerede i 1985 utgjorde 50 prosent. I dag er rundt 75 prosent av medlemmene barn mellom 8 og 12 år. Idrettsaktiviteter er i dag en viktig del av barnas liv, både i fysisk utfoldelse og mestring, og ikke minst sosialt.
Med en så stor tilstrømning av barn til organisert idrett, ble det også behov for å veilede og forankre viktige verdier for barneidretten. I 1976 kom Norges idrettsforbund (NIF) med retningslinjer, og i 1987 vedtok Idrettstinget «Bestemmelser for barneidrett» til og med 12 år. Parolen var «å sikre fleksibilitet og allsidighet for barn». Alle klubber som er medlem i NIF, plikter å følge disse bestemmelsene. Fossum IF var medlem den gang, og er medlem nå – og legger stor vekt på å holde seg til Idrettsforbundets anbefalinger.
Kjernepunkter i disse bestemmelsene er trivsel, allsidighet og gode vaner for alle som deltar. Barnas behov for utvikling (både sosialt og fysisk) står sentralt, samt å gi barn den ro og tid de trenger for utvikling og modning, fremfor individuelle prestasjoner i spesialisering og konkurranser. Barneidretten utføres innenfor trygge rammer, det skal være sosialt og inkluderende, og aktivitetene skal være tilpasset aldersnivået med allsidige lekpregede utfordringer.
Ved å etablere egne barneidrettsgrupper var det lettere å skape den riktige atmosfæren for å sikre disse verdiene. For de fleste klubbene krevde dette også en klubbintern avklaring av ansvar mellom de ulike organisasjonsleddene.
Idretten hadde en hektisk periode på slutten av 1980-tallet. Samtidig med at Fossum IF arbeidet med en fremtidig organisasjon, nytt klubbhus, arealplaner, alpinbakke på Garlaus og en ny FIFlov, ble også barneidretten tatt på alvor. Klubben hadde nådd rundt 2.000 medlemmer. Stor tilstrømning av yngre barn ga klubben behov for å håndtere barna på en annen måte enn tidligere. Spesielt ønsket klubben en bedre oppfølging av de yngste medlemmene gjennom tilpasset treningstilbud og mer systematisert rekruttering.
Bærum kommune satset samtidig på barneidrett, og i et brev til klubben i 1986, oppfordret kommunen klubben til å etablere en barnegruppe. Bærum kommune, Oslo Idrettskrets og NIF jobbet sammen om å forbedre barneidretten, og de kunne stille med støtteapparat, opplæring og prosjektfinansiering. NIF startet allerede i 1986 et omfattende kursprogram tilknyttet de ulike utfordringene barneidretten har i oppstartsfasen.
Flere klubber i Bærum hadde satt i gang arbeidet med egne barneidrettsgrupper, og Fossum IF så dette som en viktig og riktig del av den fremtidige organisasjonen.
Barneidrett ble i 1987 en gjenganger i hovedstyremøtene, og ble godt håndtert og forankret. Forløpet gjennom året kan beskrives slik:
I årets første møte ga hovedstyret Helge Hveem i Friidrettsgruppen oppgaven med å vurdere «hva bør vi gjøre med Barneidrett».
I årets andre møte ble vurderingen fremlagt og diskutert. Barneidretten må følge reguleringen i barnebestemmelsene frem til fylte 12 år, samt at treningsinnholdet krevde et annet fokus enn det særgruppene hadde. Vurderingen oppsummeres slik:
Til årets tredje møte ble gruppenes tilbakemeldinger diskutert, og hovedstyret vedtok å etablere et barneidrettsutvalg inntil årsmøte senere kunne vedta egen gruppe. Gruppens første styre ble satt sammen med Heidi Næss Urnes (som leder), Ragnhild Berre og Frøydis Stensrud, samt Berit Bakken fra Park- og idrett som utpekt ressurs. I tillegg oppnevnte hver særgruppe en kontaktperson som Barneidretten kunne benytte.
Så i 1988, på klubbens årsmøte for 1987, ble Barneidrettsgruppen vedtatt med enstemmighet. Startskuddet hadde gått. Bestemmelsene om barneidrett samsvarte godt med klubbens behov, og ga god veiledning i startfasen. Modellen lar barna modnes og motiveres i en egen gruppe, for så en påfølgende overgang til, og videreutvikling i særgruppene.
Responsen på Barnegruppen viste seg å være stor. Overveldende stor. Allerede fra første sesong hadde gruppen ventelister. Barnegruppens første aktiviteter startet våren 1988 med ett tilbud for 6-7-åringer og ett for 8-9-åringer. Aktivitetene ble delt opp i to sesonger (årshjul), hvor den yngste trente allidrett og den eldste gruppen i tillegg fikk introduksjon av klubbens øvrige aktiviteter.
Med plass til 25 barn i hver gruppe, ble tilbudet fort fullt, og ventelister oppstod. Når vintersesongen startet på høsten, ble aktivitetskapasiteten doblet. Jungeltelegrafen gikk, og etter en presentasjon på Eiksmarka skole, ble det stor respons. Tilbudet blir raskt fullt igjen, og det oppstod en venteliste med rundt 50 barn. En god oppstart med nærmere 150 deltakere allerede det første året.
For styret var læringskurven bratt, og utfordringene sto i kø. Tilstrekkelig med foreldretrenere måtte på plass, trenerne måtte få god kompetanse og støtte og – ikke minst – tilbudet skulle være inkluderende. Styret fikk hjelp fra støtteapparatet rundt barneidretten, og gikk i gang med en ny sesong. Tilstrømningen av barn fortsatte, og barn fra Eikeli, Hosle og Jar ville også være med.
Etter noen sesonger fant gruppen sin naturlige form. Interessen for å stille som trenere økte, og selv om klubbens totale medlemsmasse holdt seg ganske stabil i overkant av 2000 medlemmer, vokste barnegruppen mye.
I 1990 økte barneidretten kapasiteten med aktiviteter for 10-åringer, i 1991 for 11-åringer og i 1992 også for 12-åringer. Det ble også etablerert et tilbud benevnt «Barn med spesielle behov», som i 1992 utgjorde tolv barn. Barnegruppen skiftet så navn til Idrettsskolen. Barna fikk også tilgang til flere treningsområder, og i sisten halvdel av 1990-tallet startet arbeidet med å lage en Skileik ved Fossumtunet. Skoghogst ble gjort i samarbeid med kommunen, og flere påfølgende dugnader for å jevne ut arealet som ville gi raskere gode skiforhold.
I takt med det generelle prestasjonspresset som kom i idretten, ble særgruppene etter hvert ivrige i å rekruttere yngre barn til sine grupper. Det var også store nivåforskjeller mellom barna i alderen 8-12 år. Klubbinterne interesser om barna presset i 1999 frem et ultimatum hvor fire av fem styremedlemmer i Idrettskolen gikk i protest. Nytt styre ville likevel ta over og drive gruppen videre hvis de fikk bekreftet sitt mandat i årsmøtet. Årsmøtet bekreftet at alle aktiviteter for barn fra fylte ni år og nedover skulle foregå i Idrettskolens regi. I tillegg ønsket klubben at gruppen skulle ta vare på barn mellom 10 til 17 år, der hvor fokuset var annet enn egne prestasjoner og konkurranser. Dette skjedde samtidig som særgruppene drev mer konkurransepregede aktiviteter for samme aldersgruppe.
Tidlig på 2000-tallet hadde gruppen aktiviteter for barn fra 5-17 år. Den eldste gruppen hadde barn fra 13-17 år under benevnelsen «Klubbfiz». Klubbfiz møttes 1 til 2 ganger i uken til aktiviteter med spesielt stor variasjon og utfordring, alt fra bowling til rafting på Sjoa. På det meste hadde denne gruppen 60 deltakere på en sesong.
I tillegg ble gruppen for barn med spesielle behov gjenetablert, under navnet «Tilpasset trening». Idrettsskolen hadde nå samlet i underkant av 500 deltakere i året.
I perioden 2003-2007 evaluerte NIF barnebestemmelsene, og myket opp for tidligere deltakelse i særgruppene. FIF utarbeidet i 2006 et notat om «verdier og etikk i Fossum IF», som ble tilpasset de nye evalueringene. Sentralt i dette notatet var videreføringen av verdiene allsidighet for de unge, inkludering og trivsel, og gode holdninger. Verdinotatet til FIF bekreftet også mandatet til Allidrett, som sa «inntil fylte 9 år skal barnas deltakelse i våre aktiviteter skje gjennom Allidretten». Likevel, selv med en tidligere overgang til særgruppene, skulle klubben legge til rette for at alle kan opprettholde nettverk, vennskap og kontinuitet i klubbens aktiviteter.
Som for alle aktiviteter, blir barnas opplevelse preget av de foreldrene som engasjerer seg. Den yngste aldersgruppen har generell lek, trivsel og vennskap, hvor motorikk og holdninger er sentralt. For de eldre gruppene krever også allsidigheten progresjon, mestring og motivasjon. Gjennom de siste 25 år har barna hatt varierende aktiviteter, alt fra smakebiter av ski, hopp, alpint, stupekurs, klatring, badminton, håndball, orientering osv., til de mer krevende aktivitetene som Klubbfiz hadde.
Tidligere hadde Fossum IF en ivrig Friidrettsgruppe. På starten av 2000-tallet hadde gruppen et stort frafall til Tyrving, og gruppen ble lagt ned. Idrettskolen (som fra nå av heter «Allidrett») tok denne aktiviteten til seg, og viderefører den for barn til og med 11 år.
Høsten 2012 utarbeidet Allidretten en sportslig plan som sikrer kvaliteten fremover. Planen bygger på erfaringer gjennom 25 år.
Fossum IF er en breddeklubb, og aktivitetene er hovedsakelig utebaserte og tilpasset sesongenes muligheter. De forskjellige vinteraktivitetene går hånd i hånd med overgangen til de forskjellige sommeraktivitetene, og møter barnas behov til bredde og allsidighet. Ved at klubben er frivillig drevet, krever det foreldrenes engasjement. Foreldreengasjement skaper trygge rammer for barna, felles engasjement og mål, god dugnadsånd og et inkluderende nærmiljø. I dag har klubben nærmere 3.500 medlemmer.
Allidrett har også merket endringer i nærmiljøet, og har tatt dette innover seg. På Eiksmarka og i nærmiljøet rundt, er det en stor tilflytning og mange barn er kommet til. Selv om de andre nærliggende klubbene de siste årene har etablert idrettskoler, har vi rekordstor interesse for våre aktiviteter.
De siste årene har Allidrett hatt rundt 750 deltakere i året, og over 500 barn deltar på Høstdagen og Skidagen. Hvert år stiller også over 130 foreldre opp i styrearbeid og som trenere, og nærmere 200 foreldre stiller i våre arrangementer. Alle for å bidra til barnas felles utvikling, vennskap og en trygg oppstart med idrett i sentrum.
Gruppen har brukt de to siste årene på å forankre gruppens mandat i klubben, for å kunne skape et tydelig mandat å fokusere på. Vi har samtidig evaluert hvordan vi best kan utføre vårt mandat i henhold til barnebestemmelsene.
Høsten 2012 samlet vi 25 års erfaring mellom to permer, og vedtok Allidrettens sportslige plan. Vi har laget flere treningsplaner og sjekklister, for lettere å forstå, videreføre og forbedre vårt mandat. Som en umiddelbar konsekvens av dette, har vi allerede gjennomført flere tiltak. Allidrett er rigget for flere fine år fremover.
Gjennom 25 år har foreldre stilt opp for barna, og det er veldig moro å se barn somtrives gjennom lekbasert idrett og fellesskap.
Takk til alle som har bidratt gjennom disse årene!
Kalender
|